Kraft og Kruttrøyk

Her starter veien mot OL-gull, nesten ved en tilfeldighet. Sverre Farstad er på startstreken kun som reserve for Charles Mathisen, som selv ble tatt ut kun fordi tre av de beste fra NM i Trondheim to uker før, skulle "spares" til VM på Bislett stadion halvannen uke senere. Som nummer ni i NM kan det trygt sier at Sverre var fjerdereserve. Før EM på Stockholm stadion torsdag 6. og fredag 7. februar 1947 var kommentatorer i norsk presse flaue overfor svensk skøytesport, fordi Norge sendte et "B-lag". I den grad det var noen forventninger til norske løpere, var det til Aage Johansen fra Oslo Idrettslag, som tok bronsemedaljen i NM. Det få tenkte på, var at det daværende EM-programmet, uten 10.000 m, var midt i blinken for spinteren fra Sportsklubben Falken. Dessuten var EM-arenaen på 333 1/3 m, og ikke på normallengden 400 m. Det innebar at svingløping utgjorde en mye større andel av runden enn ellers, og det var til stor fordel for svingspesialisten Farstad. Resultatet var en veritabel bombe: Fjerdereserven åpnet mesterskapet med andreplass på 500 m og tredjeplass på 3000 m. Han toppet dette med seier på 1500 m, ett tidel foran hjemmefavoritten og mesteren Åke Seyffarth. Etter tre løp lå Sverre plassert mellom Seyffarth og den andre hjemmefavoritten Göthe Hedlund, som vant den avsluttende 5000-meteren. Farstad endte på ellevte plass, men tok en suveren bronsemedalje sammenlagt.